Havfest er over!

Vi er ferdig, for nå? Snart er de siste spor fjernet fra Oseana. Scenografien er ryddet vekk og rommene vi brukte er tomme. Selv på søndag når vi var ferdig med den siste forestillingen var det tomt etterpå. Jeg sto på scenen uten kostymet og tok inn over meg at det var over, Havfest var slutt, lyset var på og publikum hadde gått hjem. Det var helt stille på scenen. Ingen skulle ordne detaljer til neste forestilling. Jeg skulle ikke gjøre klar plast og søppel til neste forestilling. Alene og helt stille på scenen tok jeg farvel med Havfest. 

 


 

Mandagen var tom og utladet, ja nesten meningsløs. Boblen var sprukket, jeg måtte gå videre. Videre inn i mine tekster og min musikk, mine planer og drømmer. Videre, uten Havfest. Jeg skal gå videre, med en ørliten sorg for å måtte gjøre det alene. Uten felleskapet, gleden og energien fra hele ensembelet. Hverdagen kaller, den hverdagen du og jeg går uten veikart. Der vi må finne veien selv, uten Havfest. 

 

Men jeg har noe unikt med meg. Jeg har stått på en scene og kjent støtte og kjærlighet strømme gjennom meg, direkte fra publikum og ensembelet. Fra alle mine venner, nye og gamle. Jeg har badet i lys, vakker musikk og tekst. Jeg er heldig, utrolig heldig. For jeg har vært med på dette to ganger. Og for meg er dette noe av det største jeg har vært med på. Havfest endret livet mitt for to år siden, og i år bekreftes denne endringen. Ja jeg skal bli den jeg er, ja jeg skal kjempe og slåss for å oppnå drømmen mine. Jeg har lært hvilken kraft som finnes i musikk og tekst, lys og bevegelse. Og jeg har lært å kjenne meg selv, hvilken kraft som finnes i mitt skrøpelige jeg. 

 

 

Jan-Ove





Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits